{"id":22,"date":"2025-01-07T18:24:14","date_gmt":"2025-01-07T18:24:14","guid":{"rendered":"https:\/\/finnflyten.no\/?page_id=22"},"modified":"2026-02-02T19:31:42","modified_gmt":"2026-02-02T19:31:42","slug":"hypnoterapi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/finnflyten.no\/index.php\/hypnoterapi\/","title":{"rendered":"Hypnoterapi"},"content":{"rendered":"\n

Hva er hypnoterapi egentlig? <\/h3>\n\n\n\n
\n

Kort fortalt dreier hypnoterapi seg om hjelp til \u00e5 endre m\u00e5ten man tenker og gj\u00f8r ting p\u00e5. Vi bruker flere teknikker for \u00e5 oppn\u00e5 dette, som EFT\/TFT og NLP<\/a>, men hovedvekten av behandlingen best\u00e5r av samtale og hypnose<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Hypnose h\u00f8res kanskje skummelt ut, men det minner egentlig litt om meditasjon – bare at man har fullstendig laserfokus p\u00e5 l\u00f8sningen av problemet, og alt som er uvesentlig blir ja.. uvesentlig. Denne tilstanden kalles ogs\u00e5 transe<\/em>.<\/p>\n<\/div>

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

-Transe? DET er skummelt, det!<\/h3>\n\n\n\n

Milton Erickson – en amerikansk psykiater, som regnes som opphavsmannen til moderne hypnose – forklarte hypnose som \u00abThe loss of the multiplicity of the foci of attention\u00bb<\/strong><\/em>, som veldig enkelt betyr at man er i transe n\u00e5r man fokuserer fullt og helt p\u00e5 \u00e9n ting og utelater alt annet.<\/p>\n\n\n\n

Dette gj\u00f8r vi alle sammen helt naturlig flere ganger om dagen, for eksempel n\u00e5r vi lever oss inn i en spennende film eller bok – eller TV-spill, sitter med h\u00e5ndarbeid, eller er i \u00abjobb-sonen\u00bb. Vi fokuserer p\u00e5 \u00e9n ting og alt annet blir uvesentlig.<\/p>\n\n\n\n

Hva tror du skjer n\u00e5r du sitter og scroller p\u00e5 mobilen, og s\u00e5 oppdager du at det plutselig har g\u00e5tt en halv time (eller lenger)? <\/p>\n\n\n\n

Ja, da har du v\u00e6rt i transe, faktisk. Det betyr ikke at du ikke hadde kontroll, eller ville reagert (eller «poppet ut») dersom det hadde v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Du var bare veldig, veldig fokusert. Og det f\u00f8ltes antagelig ganske avslappende. (Selv om hjernen din jobbet p\u00e5 h\u00f8ygir…)<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man er i transe vil den kritiske sansen, som er \u00abportvokteren\u00bb mellom det bevisste og det ubevisste sinnet, sette d\u00f8ra litt p\u00e5 gl\u00f8tt. Man blir mindre kritisk. Den indre dialogen blir mindre h\u00f8ylytt og hektisk, og man blir mer \u00e5pen og mottakelig for innspill. (Derfor fungerer reklame s\u00e5 godt!)<\/p>\n\n\n\n

Bytt ut mobilen med en rolig stemme, lukk \u00f8ynene, lev deg inn i «dr\u00f8mmen» og ta imot innspillene som kommer – s\u00e5 har du hypnose. Istedenfor meningsl\u00f8s scrolling kan man alts\u00e5 bruke samme sinnstilstand til \u00e5 skape noe BRA. Du kan endre p\u00e5 ting som ikke fungerer, finne l\u00f8sninger, og skape et bedre forhold mellom det du gj\u00f8r bevisst og det du gj\u00f8r helt uten \u00e5 tenke deg om.<\/p>\n\n\n\n

Da blir det transe med mening<\/strong><\/em>, der den kritiske sansen \u00e5pner porten opp for et bedre samarbeid mellom ditt bevisste- og ubevisste sinn.<\/p>\n\n\n\n

Men hva er egentlig forskjellen p\u00e5 bevisst og ubevisst sinn?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ditt mentale isfjell<\/h2>\n\n\n\n
\n

Vi kan beskrive det totale sinnet v\u00e5rt som et isfjell. Det som ligger\u00a0over<\/em>\u00a0vannflaten, det man kan se<\/em>, er\u00a0det bevisste sinnet<\/strong>. Alt vi VET at vi gj\u00f8r. Planlegging av dagene fremover, analysering av det som har skjedd den siste tiden.<\/p>\n\n\n\n

Under<\/em> overflaten ligger det ubevisste sinne<\/strong>t. Autopiloten. Minner du trodde du hadde glemt. Kroppslige funksjoner. Alt som skjer helt automatisk.<\/p>\n\n\n\n

Det som skiller disse to er den kritiske sansen v\u00e5r, «Portvokteren».<\/p>\n\n\n\n

Sammen jobber disse delene for \u00e5 holde oss i live. Koste hva det koste vil.<\/p>\n<\/div>

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Bevisst eller ubevisst?<\/h3>\n\n\n\n

I det bevisste sinnet<\/strong> kan det virke<\/em> som om det foreg\u00e5r enormt mye hele tiden, og det kan virke overveldende fordi stemmen vi har i hodet snakker mer eller mindre konstant. Det er i det bevisste sinnet viljestyrken og motivasjonen ligger. Vi bestemmer oss og manner oss opp, vi analyserer, reflekterer og tar avgj\u00f8relser \u2013 og derfor tror vi at vi har full kontroll.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 feil kan man ta\u2026 S\u00e5 lite som 5-10% av sinnet v\u00e5rt er faktisk bevisst.<\/p>\n\n\n\n

Det ubevisste sinnet<\/strong> v\u00e5rt derimot, rommer uante ressurser. Hele 90-95% av hele v\u00e5r livsprosess ligger her, og det er her den egentlige<\/em> kontrollen ligger – alt som styrer oss – uten at vi er klar over det.<\/p>\n\n\n\n

Her ligger et enormt lager av gamle minner – b\u00e5de fine og traumatiske – og alle emosjonene som h\u00f8rer med. Her ligger ogs\u00e5 alt som g\u00e5r p\u00e5 autopilot, som du gj\u00f8r helt uten \u00e5 tenke deg om; sykle, kj\u00f8re bil, sm\u00f8re br\u00f8dskiva, pusse tenner\u2026 Og at du er i stand til \u00e5 gj\u00f8re flere ting samtidig<\/em>, som \u00e5 snakke og g\u00e5. Tegne mens du synger. <\/p>\n\n\n\n

Og i tillegg til dette, alt kroppen<\/strong> din gj\u00f8r av seg selv – hjertet sl\u00e5r, \u00f8ynene blunker, du puster, du ford\u00f8yer mat. Alt dette som g\u00e5r helt automatisk – alt dette som er ubevisst<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Det er derfor det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 slutte med en uvane – fordi den delen av deg som bestemmer seg<\/em> for noe<\/em> er kn\u00f8ttliten i forhold til den som faktisk styrer deg<\/em>. <\/p>\n\n\n\n

Skurr p\u00e5 linja<\/h2>\n\n\n\n

Det er derfor mange som vil g\u00e5 ned i vekt eller slutte \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 egenh\u00e5nd kanskje klarer det en stund, med ren viljestyrke, f\u00f8r de g\u00e5r p\u00e5 en mental smell. Og gjerne g\u00e5r opp igjen flere kilo enn de hadde i utgangspunktet.<\/p>\n\n\n\n

Hva er problemet..?<\/strong> En grunn til at dette skjer kan v\u00e6re at det ubevisste sinnet ditt (autopiloten) ikke n\u00f8dvendigvis skj\u00f8nner at problemet ditt er et problem. Prim\u00e6roppgaven er \u00e5 redde deg<\/em>, \u00e5 holde deg i live. Dersom det «tror» at det gj\u00f8r deg en tjeneste, vil det fortsette med det. <\/p>\n\n\n\n

Kanskje gir r\u00f8ykingen deg ro, eller f\u00e5r deg til \u00e5 stresse ned. Kanskje du synes det er hyggelig og sosialt. Kanskje r\u00f8yken gir deg tr\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n

Det er jo akkurat det motsatte<\/em> av et problem.<\/p>\n\n\n\n

Og s\u00e5 lages det et spor, en ubevisst mental kobling: R\u00d8YK = LIV.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Akkurat som om det ubevisste sinnet v\u00e5rt fors\u00f8ker \u00e5 redde oss litt mot v\u00e5r vilje… <\/p>\n\n\n\n

Men det ubevisste sinnet tenker<\/em> ikke \u2013 det er jo ubevisst<\/em> \u2013 s\u00e5 det spiller bare av det vanlige programmet med de gamle m\u00f8nstrene videre. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Beskytte eller overbeskytte?<\/strong> <\/h3>\n\n\n\n

Noe av det samme skjer ogs\u00e5 dersom man har en fobi eller angst. Varsellampene skrus opp p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5, som det fantastiske beskyttelses-instinktet vi alle har. Og selv om du egentlig <\/em>(bevisst) vet at det ikke er noen <\/strong>virkelig fare her og n\u00e5, opplever du at kroppen reagerer helt av seg selv likevel; pulsen \u00f8ker, du begynner \u00e5 puste raskere, kanskje svette litt, eller du stivner.<\/p>\n\n\n\n

Forsvarsverket ditt fungerer FOR bra, det overdriver signalene det sender deg. (Les mer om fobier her: Fobi og Hypnomagi<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5, ofte skyldes motstanden v\u00e5rt ubevisste sinn som overbeskytter oss, eller vil gi oss noe. Det skal kanskje redde oss fra noe; veps, heiser eller skumle tannleger, ettersom vi har hatt en ubehagelig opplevelse en gang og vil for alt i verden aldri oppleve det<\/em> igjen. <\/p>\n\n\n\n

Eller det gir deg den ultimate rustningen som skal gj\u00f8re deg kampklar, sint og sterk etter et stygt samlivsbrudd. Og deretter holde deg sint og bitter 20 \u00e5r etter bruddet, lenge etter at \u00abfaren er over\u00bb. Bare for sikkerhets skyld.<\/em> For \u00e5 f\u00f8lge programmet og for \u00e5 holde deg i live.<\/p>\n\n\n\n

Kommunikasjonen m\u00e5 bedres, det er skurr p\u00e5 linja mellom ditt bevisste- og ubevisste sinn.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tankens kraft<\/h2>\n\n\n\n

Det sies at vi i snitt har ca 50 000 tanker i l\u00f8pet av en dag. Noen har mange flere, andre har f\u00e6rre. De aller fleste av disse tankene er de samme som vi har tenkt tidligere, med mindre man er en ung Einstein, og s\u00e5 mange som 70-80 % av alle tankene vi tenker hver dag er NEGATIVE<\/strong>!<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man vet hvor mye \u00e9n negativ tanke kan p\u00e5virke kroppen, er dette ganske skummelt…<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

ALT<\/strong> vi tenker p\u00e5virker oss, og de fleste reaksjoner og f\u00f8lelser starter med en tanke. Man kan for eksempel sitte rolig i sofaen hjemme \u00e5 forestille seg m\u00f8tet med sjefen dagen etter, og kjenne at pulsen \u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n

Tenk at du biter i en stor og saftig, gul sitron. Du kjenner den rene, syrlige duften av sitrus. Tygger sakte mens saften renner. F\u00e5r du litt vann i munnen? Kanskje en liten iling?<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Hva betyr det? Jo, at du mentalt kan p\u00e5virke kroppens fysiologi – bare ved \u00e5 bruke tankene.<\/p>\n\n\n\n

Stress og negative tanker har stor effekt p\u00e5 kroppen, og kan skape sykdom. Men hva om man kan snu det? Om man har klart \u00e5 skape et problem kan man vel ogs\u00e5 skape en l\u00f8sning? <\/p>\n\n\n\n

Eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te; om man har klart \u00e5 gj\u00f8re seg selv syk, kan man ikke ogs\u00e5 gj\u00f8re seg selv frisk?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg har h\u00f8rt at vi mennesker faktisk er en av sv\u00e6rt f\u00e5 raser p\u00e5 jorden som har evnen til \u00e5 oppdage hva vi gj\u00f8r helt ubevisst, for s\u00e5 kunne ta et bevisst valg og endre retning. Man m\u00e5 bare bli oppmerksom p\u00e5 at man har denne evnen. Denne superkraften<\/em>. Og s\u00e5 bruke den.<\/p>\n\n\n\n

Mental oppgradering<\/h2>\n\n\n\n

Under hypnoterapi har vi mange metoder for \u00e5 f\u00e5 kontakt og samarbeid med hele det fantastiske sinnet v\u00e5rt og kroppen v\u00e5r. Hypnose er bare \u00e9n disse metodene. I tillegg benytter vi «tapping» (EFT\/TFT) og NLP (les mer om NLP her<\/a>).<\/p>\n\n\n\n

Vi avdekker hvor «skurret» og motstanden ligger, oppdager hvilke tanker som m\u00e5 snus, og hvilke spor som m\u00e5 endres. Finner puslespillbiten som mangler. <\/p>\n\n\n\n

Og s\u00e5 starter endringsarbeidet. Da bygger vi sammen opp den nye fremtiden din.<\/p>\n\n\n\n

Vaner er litt som spor i en akebakke. N\u00e5r du f\u00f8rst har kommet inn i et spor kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 endre retning. Men, om du begynner \u00e5 lage et nytt spor, og velger det nok ganger, s\u00e5 blir det til slutt et nytt, sterkt spor. En ny vane. Et nytt liv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n

\u201cYou cannot solve a problem from the same consciousness that created it. You must learn to see the world anew.\u201d Albert Einstein<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Les gjerne mer om hva som skjer under konsultasjonen, og hva som kan behandles her: Behandlinger<\/a>. Eller om tryggheten under behandling her: Trygg behandling<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva er hypnoterapi egentlig? Kort fortalt dreier hypnoterapi seg om hjelp til \u00e5 endre m\u00e5ten man tenker og gj\u00f8r ting p\u00e5. Vi bruker flere teknikker for \u00e5 oppn\u00e5 dette, som EFT\/TFT og NLP, men hovedvekten av behandlingen best\u00e5r av samtale og hypnose. Hypnose h\u00f8res kanskje skummelt ut, men det minner egentlig litt om meditasjon – … <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-22","page","type-page","status-publish","hentry","grid-sizer"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/finnflyten.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/22","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/finnflyten.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/finnflyten.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnflyten.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/finnflyten.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=22"}],"version-history":[{"count":52,"href":"https:\/\/finnflyten.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/22\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":354,"href":"https:\/\/finnflyten.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/22\/revisions\/354"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/finnflyten.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=22"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}