Hva er hypnoterapi egentlig?

Og hva er forskjellen på hypnoterapi, hypnose og transe?

Hypnose er en metode som brukes i terapiformen hypnoterapi, der man gjerne sitter med lukkede øyne og blir tatt med på en indre reise – eller med andre ord er i transe.

I tillegg til hypnose benyttes også andre metoder, og hvordan terapien legges opp avhenger selvfølgelig av hva som skal behandles og hva klienten er komfortabel med. Hver sesjon skreddersys og tilpasses.

Men, kort fortalt dreier hypnoterapi seg om hjelp til endring av vaner og tankemønstre, blant annet mens man er i denne avslappede og mottakelige tilstanden – som gjerne kalles «transe».

-Transe? Er ikke det skummelt?

Blir man helt gal…?

Milton Erickson (en amerikansk psykiater, som regnes som opphavsmannen til moderne hypnose) forklarte hypnose som «The loss of the multiplicity of the foci of attention», som veldig enkelt betyr at man er i transe når man fokuserer fullt og helt på én ting og utelater alt annet.

Dette gjør vi alle sammen helt naturlig flere ganger om dagen, f.eks når vi lever oss inn i en film eller bok, eller sitter med håndarbeid. Eller når man er i «jobb-sonen», eller i en «kunstnerisk flyt», eller lar tankene vandre mens man ser ut over et bølgende hav eller vakkert landskap.

Har du noen gang opplevd å kjøre buss eller tog (eller bil!), og plutselig innsett at du er fremme allerede – og hvor utrolig fort det gikk – uten at du nesten la merke til veien? Da var du i en lett transe. Det betyr ikke at du ikke hadde kontroll, eller ville reagert dersom det hadde vært nødvendig.

Når man er i transe vil sinnet roe seg ned, og den kritiske sansen, som er «portvokteren» mellom det bevisste og det ubevisste sinnet, vil slippe litt opp. Stemmen mange har i hodet blir mindre høylytt og hektisk (men ikke nødvendigvis borte), og man blir mer åpen og mottakelig for forslag. Mer åpen for endringer og løsninger.

Løsninger som kanskje allerede har ligget lagret litt gjemt i systemet ditt, og som bare har ventet på en mulighet til å få komme frem.

Vi jobber for å få det bevisste sinnet ditt til å kommunisere med «autopiloten» – det ubevisste sinnet – og finne en ny og bedre vei.

Ditt mentale isfjell

Mange beskriver det totale sinnet vårt som et isfjell. Det som ligger over vannflaten, det man kan se, er det bevisste sinnet.

Under overflaten ligger det ubevisste sinnet. En gigantisk del som får det bevisste sinnet til å virke knøttlite. Og som du ofte ikke legger merke til at er der engang, om du ikke dykker etter det.

Det som skiller disse to er den kritiske sansen vår, «Portvokteren».

Sammen jobber disse delene for å holde oss i live. Koste hva det koste vil.

Bevisst eller ubevisst?

I det bevisste sinnet kan det virke som om det foregår enormt mye hele tiden, fordi stemmen vi har i hodet snakker konstant. Det er i det bevisste sinnet viljestyrken og motivasjonen ligger, og hvor vi analyserer, reflekterer og tar avgjørelser – og derfor tror vi at vi har full kontroll.

Så feil kan man ta… Så lite som 5-10% av sinnet vårt er faktisk bevisst.

Det ubevisste sinnet vårt derimot, rommer uante ressurser. Hele 90-95% av hele vår livsprosess ligger her; langtidshukommelsen, minner, emosjoner og følelser. Alt som går på autopilot; vaner, adferdsmønstre, tankemønstre.

Alt du har lært og som du gjør helt uten å tenke deg om; sykle, kjøre bil, smøre brødskiva, pusse tenner…

At du er i stand til å gjøre flere ting samtidig, som å snakke og gå. Tegne og synge. Og i tillegg til dette, alle våre kroppslige funksjoner. Hjertet som pumper, blodet som strømmer, lungene som fylles med luft… Fordøyelsen. Alt som ligger i kroppsminnet. Alt dette som går helt automatisk – alt det som er ubevisst.

Tankens kraft

Det sies at vi i snitt har ca 50 000 tanker i løpet av en dag. Noen har mange flere, andre har færre. De aller fleste av disse tankene er de samme som vi har tenkt tidligere, med mindre man er en ung Einstein, og så mange som 70-80 % av alle tankene vi tenker hver dag er NEGATIVE!

Når man vet hvor mye en negativ tanke kan påvirke kroppen, er dette ganske skummelt…

ALT vi tenker påvirker oss, og de fleste reaksjoner og følelser starter med en tanke. Man kan for eksempel sitte rolig i sofaen hjemme å forestille seg talen man skal holde i bryllupet dagen etter, og kjenne at pulsen øker.

Eller hva om du forestiller deg at du biter i en stor og saftig, gul sitron. Du kjenner den rene, syrlige duften av sitrus. Tygger sakte mens saften renner. Får du litt vann i munnen? Kanskje en liten iling?

Har du hørt om placebo-effekten? En sukkerpille man får utlevert av en lege, som man tror er ekte medisin – og som fungerer like bra. Hva betyr det? Jo, at du mentalt kan påvirke kroppens fysiologi.

Stress og negative tanker har stor effekt på kroppen, og kan skape sykdom. Men hva om man kan snu det? Om man har klart å skape et problem kan man vel også skape en løsning? Eller sagt på en annen måte; om man har klart å gjøre seg selv syk, kan man ikke også gjøre seg selv frisk?

Jeg har hørt at vi mennesker faktisk er en av svært få raser på jorden som har evnen til å oppdage hva vi gjør helt ubevisst, for så kunne ta et bevisst valg og endre retning. Man må bare bli oppmerksom på at man har denne evnen. Denne superkraften. Og så bruke den.

Skurr på linja

Det er likevel ikke så lett å endre på inngrodde mønstre som ligger dypt begravd i det ubevisste sinnet. Det er derfor mange som vil gå ned i vekt eller slutte å røyke på egenhånd kanskje klarer det en stund, med ren viljestyrke, før de går på en mental smell.

Og gjerne går opp igjen flere kilo enn de hadde i utgangspunktet.

Kanskje vet du for eksempel veldig godt at røyking er giftig for deg, men likevel finner fingrene dine røykpakken etter middag, helt automatisk. Eller du synes du har noen kilo for mye, men Karen skjelte deg ut foran alle på jobben i dag, og det ligger jo en sjokoladeplate i skapet. Du kan sikkert starte i morgen…

Hva er problemet..? En grunn til at dette skjer kan være at det ubevisste sinnet ditt (autopiloten) ikke nødvendigvis skjønner at problemet ditt er et problem. Primæroppgaven er å redde deg, å holde deg i live. Dersom det «tror» at det gjør deg en tjeneste, vil det fortsette med det.

Kanskje gir røykingen deg ro, eller får deg til å stresse ned. Kanskje du synes det er hyggelig og sosialt. Kanskje sjokoladen gir deg trøst.

Det er jo akkurat det motsatte av et problem.

Kanskje var det en tid da røykingen gjorde deg til en av de «kule», da du var en av gjengen. Da hadde røykingen en viktig oppgave – å være godtatt i en flokk. Nå, som voksen, er det kanskje ikke like kult å røyke lenger, men det ubevisste sinnet tenker ikke – det er jo ubevisst – det spiller bare av det vanlige programmet med de gamle mønstrene videre.

Noen ganger virker det som om det ubevisste sinnet vårt forsøker å redde oss litt mot vår vilje…

Beskytte eller overbeskytte? Noe av det samme skjer også dersom man har en fobi eller angst. Varsellampene skrus opp på høyeste nivå, som det fantastiske beskyttelsesinstinktet vi alle har. Og selv om du egentlig (bevisst) vet at det ikke er noen virkelig fare her og nå, opplever du at kroppen reagerer helt av seg selv likevel; pulsen øker, du begynner å puste raskere, kanskje svette litt, eller du stivner.

Forsvarsverket ditt fungerer FOR bra, det overdriver signalene det sender deg. (Les mer om fobier her: Fobi og Hypnomagi)

Så, ofte skyldes motstanden vårt ubevisste sinn som overbeskytter oss, eller vil gi oss noe. Det skal kanskje redde oss fra noe; veps, heiser eller skumle tannleger, ettersom vi har hatt en ubehagelig opplevelse en gang og vil for alt i verden aldri oppleve det igjen.

Eller det gir deg den ultimate rustningen som skal gjøre deg kampklar, sint og sterk etter et stygt samlivsbrudd. Og deretter holde deg sint og bitter 20 år etter bruddet, lenge etter at «faren er over». Bare for sikkerhets skyld.

Kommunikasjonen må bedres, det er skurr på linja mellom ditt bevisste- og ubevisste sinn.

Mental oppgradering

Under hypnoterapi har vi mange metoder for å få kontakt og samarbeid med hele det fantastiske sinnet vårt. Vi avdekker hvor «skurret» og motstanden ligger, og så snart dette er redusert eller fjernet, starter endringsarbeidet.

Da bygger vi sammen opp den nye fremtiden din.

Vaner er litt som spor i en akebakke. Når du først har kommet inn i et spor kan det være vanskelig å endre retning. Men, om du begynner å lage et nytt spor, og velger det nok ganger, så blir det til slutt et nytt, sterkt spor. En ny vane. Et nytt liv.

“You cannot solve a problem from the same consciousness that created it. You must learn to see the world anew.” Albert Einstein

Les gjerne mer om hva som skjer under konsultasjonen, og hva som kan behandles her: Behandlinger. Eller om tryggheten under behandling her: Trygg behandling