Hva er hypnoterapi egentlig?
Kort fortalt dreier hypnoterapi seg om hjelp til å endre måten man tenker og gjør ting på. Vi bruker flere teknikker for å oppnå dette, som EFT/TFT og NLP, men hovedvekten av behandlingen består av samtale og hypnose.
Hypnose høres kanskje skummelt ut, men det minner egentlig litt om meditasjon – bare at man har fullstendig laserfokus på løsningen av problemet, og alt som er uvesentlig blir ja.. uvesentlig. Denne tilstanden kalles også transe.
-Transe? DET er skummelt, det!
Milton Erickson – en amerikansk psykiater, som regnes som opphavsmannen til moderne hypnose – forklarte hypnose som «The loss of the multiplicity of the foci of attention», som veldig enkelt betyr at man er i transe når man fokuserer fullt og helt på én ting og utelater alt annet.
Dette gjør vi alle sammen helt naturlig flere ganger om dagen, for eksempel når vi lever oss inn i en spennende film eller bok – eller TV-spill, sitter med håndarbeid, eller er i «jobb-sonen». Vi fokuserer på én ting og alt annet blir uvesentlig.
Hva tror du skjer når du sitter og scroller på mobilen, og så oppdager du at det plutselig har gått en halv time (eller lenger)?
Ja, da har du vært i transe, faktisk. Det betyr ikke at du ikke hadde kontroll, eller ville reagert (eller «poppet ut») dersom det hadde vært nødvendig. Du var bare veldig, veldig fokusert. Og det føltes antagelig ganske avslappende. (Selv om hjernen din jobbet på høygir…)
Når man er i transe vil den kritiske sansen, som er «portvokteren» mellom det bevisste og det ubevisste sinnet, sette døra litt på gløtt. Man blir mindre kritisk. Den indre dialogen blir mindre høylytt og hektisk, og man blir mer åpen og mottakelig for innspill. (Derfor fungerer reklame så godt!)
Bytt ut mobilen med en rolig stemme, lukk øynene, lev deg inn i «drømmen» og ta imot innspillene som kommer – så har du hypnose. Istedenfor meningsløs scrolling kan man altså bruke samme sinnstilstand til å skape noe BRA. Du kan endre på ting som ikke fungerer, finne løsninger, og skape et bedre forhold mellom det du gjør bevisst og det du gjør helt uten å tenke deg om.
Da blir det transe med mening, der den kritiske sansen åpner porten opp for et bedre samarbeid mellom ditt bevisste- og ubevisste sinn.
Men hva er egentlig forskjellen på bevisst og ubevisst sinn?
Ditt mentale isfjell
Vi kan beskrive det totale sinnet vårt som et isfjell. Det som ligger over vannflaten, det man kan se, er det bevisste sinnet. Alt vi VET at vi gjør. Planlegging av dagene fremover, analysering av det som har skjedd den siste tiden.
Under overflaten ligger det ubevisste sinnet. Autopiloten. Minner du trodde du hadde glemt. Kroppslige funksjoner. Alt som skjer helt automatisk.
Det som skiller disse to er den kritiske sansen vår, «Portvokteren».
Sammen jobber disse delene for å holde oss i live. Koste hva det koste vil.
Bevisst eller ubevisst?
I det bevisste sinnet kan det virke som om det foregår enormt mye hele tiden, og det kan virke overveldende fordi stemmen vi har i hodet snakker mer eller mindre konstant. Det er i det bevisste sinnet viljestyrken og motivasjonen ligger. Vi bestemmer oss og manner oss opp, vi analyserer, reflekterer og tar avgjørelser – og derfor tror vi at vi har full kontroll.
Så feil kan man ta… Så lite som 5-10% av sinnet vårt er faktisk bevisst.
Det ubevisste sinnet vårt derimot, rommer uante ressurser. Hele 90-95% av hele vår livsprosess ligger her, og det er her den egentlige kontrollen ligger – alt som styrer oss – uten at vi er klar over det.
Her ligger et enormt lager av gamle minner – både fine og traumatiske – og alle emosjonene som hører med. Her ligger også alt som går på autopilot, som du gjør helt uten å tenke deg om; sykle, kjøre bil, smøre brødskiva, pusse tenner… Og at du er i stand til å gjøre flere ting samtidig, som å snakke og gå. Tegne mens du synger.
Og i tillegg til dette, alt kroppen din gjør av seg selv – hjertet slår, øynene blunker, du puster, du fordøyer mat. Alt dette som går helt automatisk – alt dette som er ubevisst.
Det er derfor det kan være vanskelig å slutte med en uvane – fordi den delen av deg som bestemmer seg for noe er knøttliten i forhold til den som faktisk styrer deg.
Skurr på linja
Det er derfor mange som vil gå ned i vekt eller slutte å røyke på egenhånd kanskje klarer det en stund, med ren viljestyrke, før de går på en mental smell. Og gjerne går opp igjen flere kilo enn de hadde i utgangspunktet.
Hva er problemet..? En grunn til at dette skjer kan være at det ubevisste sinnet ditt (autopiloten) ikke nødvendigvis skjønner at problemet ditt er et problem. Primæroppgaven er å redde deg, å holde deg i live. Dersom det «tror» at det gjør deg en tjeneste, vil det fortsette med det.
Kanskje gir røykingen deg ro, eller får deg til å stresse ned. Kanskje du synes det er hyggelig og sosialt. Kanskje røyken gir deg trøst.
Det er jo akkurat det motsatte av et problem.
Og så lages det et spor, en ubevisst mental kobling: RØYK = LIV.
Akkurat som om det ubevisste sinnet vårt forsøker å redde oss litt mot vår vilje…
Men det ubevisste sinnet tenker ikke – det er jo ubevisst – så det spiller bare av det vanlige programmet med de gamle mønstrene videre.
Beskytte eller overbeskytte?
Noe av det samme skjer også dersom man har en fobi eller angst. Varsellampene skrus opp på høyeste nivå, som det fantastiske beskyttelses-instinktet vi alle har. Og selv om du egentlig (bevisst) vet at det ikke er noen virkelig fare her og nå, opplever du at kroppen reagerer helt av seg selv likevel; pulsen øker, du begynner å puste raskere, kanskje svette litt, eller du stivner.
Forsvarsverket ditt fungerer FOR bra, det overdriver signalene det sender deg. (Les mer om fobier her: Fobi og Hypnomagi)
Så, ofte skyldes motstanden vårt ubevisste sinn som overbeskytter oss, eller vil gi oss noe. Det skal kanskje redde oss fra noe; veps, heiser eller skumle tannleger, ettersom vi har hatt en ubehagelig opplevelse en gang og vil for alt i verden aldri oppleve det igjen.
Eller det gir deg den ultimate rustningen som skal gjøre deg kampklar, sint og sterk etter et stygt samlivsbrudd. Og deretter holde deg sint og bitter 20 år etter bruddet, lenge etter at «faren er over». Bare for sikkerhets skyld. For å følge programmet og for å holde deg i live.
Kommunikasjonen må bedres, det er skurr på linja mellom ditt bevisste- og ubevisste sinn.
Tankens kraft
Det sies at vi i snitt har ca 50 000 tanker i løpet av en dag. Noen har mange flere, andre har færre. De aller fleste av disse tankene er de samme som vi har tenkt tidligere, med mindre man er en ung Einstein, og så mange som 70-80 % av alle tankene vi tenker hver dag er NEGATIVE!
Når man vet hvor mye én negativ tanke kan påvirke kroppen, er dette ganske skummelt…
ALT vi tenker påvirker oss, og de fleste reaksjoner og følelser starter med en tanke. Man kan for eksempel sitte rolig i sofaen hjemme å forestille seg møtet med sjefen dagen etter, og kjenne at pulsen øker.
Tenk at du biter i en stor og saftig, gul sitron. Du kjenner den rene, syrlige duften av sitrus. Tygger sakte mens saften renner. Får du litt vann i munnen? Kanskje en liten iling?
Hva betyr det? Jo, at du mentalt kan påvirke kroppens fysiologi – bare ved å bruke tankene.
Stress og negative tanker har stor effekt på kroppen, og kan skape sykdom. Men hva om man kan snu det? Om man har klart å skape et problem kan man vel også skape en løsning?
Eller sagt på en annen måte; om man har klart å gjøre seg selv syk, kan man ikke også gjøre seg selv frisk?
Jeg har hørt at vi mennesker faktisk er en av svært få raser på jorden som har evnen til å oppdage hva vi gjør helt ubevisst, for så kunne ta et bevisst valg og endre retning. Man må bare bli oppmerksom på at man har denne evnen. Denne superkraften. Og så bruke den.
Mental oppgradering
Under hypnoterapi har vi mange metoder for å få kontakt og samarbeid med hele det fantastiske sinnet vårt og kroppen vår. Hypnose er bare én disse metodene. I tillegg benytter vi «tapping» (EFT/TFT) og NLP (les mer om NLP her).
Vi avdekker hvor «skurret» og motstanden ligger, oppdager hvilke tanker som må snus, og hvilke spor som må endres. Finner puslespillbiten som mangler.
Og så starter endringsarbeidet. Da bygger vi sammen opp den nye fremtiden din.
Vaner er litt som spor i en akebakke. Når du først har kommet inn i et spor kan det være vanskelig å endre retning. Men, om du begynner å lage et nytt spor, og velger det nok ganger, så blir det til slutt et nytt, sterkt spor. En ny vane. Et nytt liv.
“You cannot solve a problem from the same consciousness that created it. You must learn to see the world anew.” Albert Einstein
Les gjerne mer om hva som skjer under konsultasjonen, og hva som kan behandles her: Behandlinger. Eller om tryggheten under behandling her: Trygg behandling